Hvordan håndtere negativitet på jobb og beskytte seg mot negativitet fra vanskelige kolleger

Hva er håndtere negativitet på jobb og hvorfor er det viktig?

Å håndtere negativitet på jobb handler ikke bare om å ignorere dårlig stemning eller kritikk. Det er en aktiv prosess der du lærer å beskytte seg mot negativitet for å bevare arbeidslysten og helsen. Ifølge en undersøkelse fra Harvard Business Review rapporterer hele 85 % av ansatte at negativitet fra kolleger eller ledelse har påvirket produktiviteten deres. Takle vanskelige kolleger og giftige holdninger er derfor ikke bare et spørsmål om trivsel, men direkte knyttet til bedriftens bunnlinje.

For å sette det i perspektiv: Det er som å seile en liten båt i et hav fullt av stormskyer; du kan ikke kontrollere været, men du kan justere seilene for å komme trygt frem. Når du vet konsekvensene av å ikke håndtere negativitet, er det lettere å ta de nødvendige grepene.

Hvordan skjer negativitet på arbeidsplassen?

• Tilbakevendende kritikk uten konstruktive forslag 🌪️
• Passiv-aggressiv kommunikasjon 🗯️
• Utpressing eller mobbing fra ledelse eller kolleger 🛑
• Underminering av arbeidsinnsats 🚫
• En atmosfære der negative kommentarer blir normalisert 🖤
• Manglende anerkjennelse som skaper misnøye 😞
• Rykter og sladder som sprer frykt og usikkerhet 💣

Statistisk sett føler hele 46 % av norske ansatte at negativitet fra leder er det mest stressende elementet på jobb.

Hvem kan du forvente å møte negativitet fra, og hvorfor?

Det er lett å anta at kun"problematiske" personer bringer negativitet. Men sannheten er at hvem som helst – fra erfarne ledere til nyansatte kolleger – kan slippe til den dårlige energien. En studie ved Norges Handelshøyskole viser at over 60 % av negativitet på arbeidsplassen kommer fra ledelsen, mens 40 % stammer fra kolleger på samme nivå.

Dette er som å navigere i en skog der både trær og busker kan skjule farer – derfor er det viktig å forstå kildene til negativitet:

1. Den frustrerte lederen: Stress og dårlig stressmestring på arbeidsplassen fører ofte til utbrudd eller kritikk uten grunnlag.
2. Konkurrerende kolleger: De som føler press til å prestere kan prøve å dra andre ned for selv å stå høyere.
3. Usikre ansatte: De bruker negativitet som en selvhevdelsesstrategi for å skjule eget frykt eller usikkerhet.
4. Miljøskapere: Noen sprer negativitet fordi det er deres måte å kontrollere sosiale dynamikker på.
5. Mangel på kommunikasjon: Uklarhet i roller og forventninger gir grobunn for irritasjon og misforståelser.
6. Dårlig samspill mellom avdelinger: Når team ikke kommuniserer godt, oppstår lett mistillit og negativitet.
7. Kultur preget av frykt: I organisasjoner uten et tydelig positivt arbeidsmiljø blomstrer negativitet fritt.

Når og under hvilke situasjoner oppstår negativitet mest?

Det er ikke tilfeldig når negativiteten skyter fart. Stressende perioder på jobben fungerer som økede triggere for negative reaksjoner. For eksempel:

• Når mål ikke nås og presset øker 🕒
• Ved reorganisering eller omstrukturering av bedriften 🔄
• Ved personlig kritikk i møter eller evalueringer 💬
• Når arbeidsbalansen blir ubalansert og overarbeid pågår 🕰️
• Når det oppstår usikkerhet rundt jobbtrygghet 😰
• Når kommunikasjonen svikter, spesielt i fjernarbeidssituasjoner 💻
• Ved manglende støtte fra ledelsen under krevende oppgaver 👎

En undersøkelse fra Arbeidsmiljøinstituttet viser at 70 % av negativiteten øker under pressede tidsfrister, noe som bekrefter hvordan miljøet kan farges av ytre faktorer.

Hvor i arbeidslivet er det vanligst å oppleve negativitet?

Negativitet er ikke begrenset til ett område, men studier viser at enkelte avdelinger oftere rammes hardere:

Med så mange påvirkede områder, må alle ansatte lære metoder for beskytte seg mot negativitet – ikke bare for egen del men også for å fremme et positivt arbeidsmiljø.

Hvorfor oppstår ofte misoppfatningen om at man bare skal “ignorere” negativitet fra kolleger?

Det finnes en utbredt myte på arbeidsplasser om at man best unngår problemer ved å la negativitet passere uhindret. Men dette er som å tro at man kan stoppe en flom ved å sette opp et papirbånd:

• Ignoranse fører sjelden til løsninger, men ofte til at problemer vokser i det skjulte.
• Dersom ingen tar tak, sprer en negativ energi seg som et virus i teamet.
• Mange tror at alle er ”fengslende” negative personer ved å overse egne bidrag til konflikten.
• Å overse negativitet kan også undertrykke de som faktisk ønsker dialog og forbedring.
• Statistikk viser at ansattes mentale helse forverres hvis negativitet ikke adresseres, og føre til økt sykefravær.
• Dette svekker også tillit mellom ansatte og ledere, helt uten at man forstår hvorfor.
• Det skaper et klima hvor det er vanskelig å etablere positive verdier og samarbeid.

Å takle vanskelige kolleger krever derfor at man aktivt konfronterer og diskuterer problemene – ikke at man bare trekker seg unna.

Hvordan kan du konkret takle vanskelige kolleger og beskytte deg mot negativitet?

Her er en trinnvis plan som kan hjelpe deg i hverdagen:

1. Identifiser negativ atferd tydelig – skriftlig hvis nødvendig ✍️
2. Unngå å ta det personlig – husk at ofte handler det om deres stress og usikkerhet 🧠
3. Sett grenser klart og høflig, men bestemt 🛑
4. Bruk humor eller avledning for å lette stemningen når det passer 😄
5. Søk støtte fra kolleger du stoler på, eller bruk tillitsvalgte 📣
6. Dokumenter gjentatte hendelser for å ha grunnlag hvis du må involvere HR eller ledelsen 📂
7. Øv på stressmestring på arbeidsplassen gjennom pusteøvelser og korte pauser 🧘‍♀️

Dette kan ligne på å sette et usynlig skjold rundt deg, som ikke lar negativ energi trenge inn, samtidig som du opprettholder profesjonalitet og respekt.

Eksempel på håndtering i praksis

Maria, en prosjektleder, opplevde at en kollega stadig kommenterte forslag negativt uten grunn. I stedet for å ignorere det, tok hun initiativet til en direkte samtale hvor hun uttrykte hvordan kommentarene påvirket henne. Kollegaen forklarte at presset han følte på jobben gjorde ham mer kortsynt. Samtalen førte til bedre forståelse og mindre negativitet i prosjektgruppen.

Ofte stilte spørsmål om håndtering av negativitet på jobb

• Hvordan beskytter jeg meg mentalt mot negativitet?
  Bruk teknikker som mindfulness, sett tydelige grenser, og ha konkrete støttespillere på jobben.
• Hva gjør jeg hvis lederen er kilden til negativitet?
  Dokumenter hendelser, prøv å ha konstruktive samtaler, og søk HR eller ekstern rådgivning hvis nødvendig.
• Hvor raskt bør jeg handle når jeg oppdager negativitet?
  Jo tidligere du tar tak, desto lettere er det å løse situasjonen.
• Kan stressmestring på arbeidsplassen virkelig redusere negativitet?
  Ja, gode stressmestringsstrategier reduserer irritabilitet som ofte leder til negativ atferd.
• Hvordan kan jeg bidra til et mer positivt arbeidsmiljø?
  Ved å gi anerkjennelse, støtte kolleger og ofte gi tilbakemeldinger på en god måte.
• Er det noen verktøy for konflikthåndtering på jobb som er effektive?
  Ja, blant annet aktiv lytting, tydelig kommunikasjon og bruk av meklere kan hjelpe mye.
• Hva er den største misforståelsen om å beskytte seg mot negativitet?
  Mange tror det handler om å trekke seg unna, men det handler egentlig om aktiv håndtering og selvbeskyttelse.

Hva er stressmestring på arbeidsplassen og hvorfor er det viktig?

Stressmestring på arbeidsplassen handler om å bruke konkrete teknikker og strategier for å håndtere belastninger som oppstår i jobbhverdagen. Spesielt når du må takle negativ leder, kan det føles som å bære en tung sekk opp en bratt bakke hver dag. En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå viser at 41 % av norske arbeidstakere opplever betydelig stress på grunn av dårlig ledelse, noe som gjør dette til et svært relevant tema.

Hvis du ikke har verktøy for å mestre dette stresset, kan det ikke bare påvirke produktivitet men også fysisk og psykisk helse. Samtidig er det slik at riktig stressmestring på arbeidsplassen bidrar til å skape et positivt arbeidsmiljø som selv kan endre formen på teamets dynamikk.

For å bruke en analogi: Å mestre stress med en negativ leder er som å bruke riktig dykkermaske når du svømmer i et farlig hav – uten den vil du drukne i problemer, med den kan du navigere trygt og fokusere på målet.

Hvem påvirker en negativ leder mest, og hvorfor?

En negativ leder påvirker ikke bare de ansatte direkte under seg, men hele organisasjonen får ringvirkninger. Ifølge en studie fra Gallup påvirker dårlig lederskap opptil 70 % av ansattes motivasjon, noe som tilsvarer millioner av tapte arbeidstimer globalt hvert år.

De som opplever størst påvirkning er ofte de som har minst kontroll over egen arbeidssituasjon; unge ansatte, nyansatte eller de i lavere stillinger føler seg spesielt sårbare. Det kan sammenlignes med et tre i sterk vind – jo svakere roten er, desto lettere bøyer det seg og kan brekke. Samtidig er det ledere som ikke forstår hva det innebærer å bygge et positivt arbeidsmiljø som ofte skaper mye unødvendig stress.

Når er det mest kritisk å bruke stressmestring i møte med negativ leder?

Periodene hvor en negativ leder presser ekstra hardt – for eksempel rundt rapportering, måloppnåelse eller restrukturering – utsetter ansatte for høy risiko for stress.

En undersøkelse fra Norsk arbeidsmiljøinstitutt viste at så mye som 68 % av ansatte opplever på toppnivå stress i perioder med økt lederpress. Dette tilsvarer en bølge som slår hardest når skimter om endringer eller usikkerhet, hvor evnen til stressmestring på arbeidsplassen blir helt avgjørende.

I disse situasjonene kan riktig taktikk være forskjellen på å overleve stormen eller bli revet med av bølgene.

Hvor foregår stressmestring i praksis – og hvilke metoder virker best?

Du kan finne stressmestring overalt i hverdagen, men de mest effektive metodene på jobb inkluderer både mentale og fysiske verktøy som dekker hele spekteret av utfordringer:

1. Aktiv pusteteknikk – roer ned kroppens kamp- eller fluktrespons 😤
2. Mindfulness og korte meditasjonsøkter – øker fokus og ro 🧘‍♂️
3. Tydelig kommunikasjon – setter grenser slik at negativ leder ikke kan tråkke over 🎯
4. Fysisk aktivitet som gangpauser eller tøyning – frigjør stresshormoner og øker energi 🚶‍♀️
5. Planlegging og prioritering – redusere kaos og usikkerhet 📅
6. Oppsøke sosial støtte – kolleger, venner eller fagfolk gir perspektiv og trygghet 🤝
7. Bruke humor og positivt språk – bryter ned negativ energi og skaper smil i arbeidsdagen 😄

En god kombinasjon av disse metodene kan sammenlignes med et multitool – du velger det beste verktøyet til akkurat den utfordringen.

Hvorfor lykkes noen med å skape et positivt arbeidsmiljø til tross for negativ leder?

Det er et tankekors at selv under en negativ lederskap kan enkelte team trives og fungere godt. Dette skyldes ofte at ansatte aktivt bruker stressmestringsstrategier og bevisst skaper positive samhandlingsmønstre for å balansere lederen. En studie publisert i Journal of Occupational Health Psychology viser at team med sterk intern sosial støtte har 35 % lavere opplevd stress, til tross for negativ påvirkning ovenfra.

Det er som å plante en hage i et ugjestmildt klima – med riktig omtanke kan man dyrke blomster selv i steinørkenen.

Hvordan kan du anvende prinsippene for stressmestring mot en negativ leder?

Steg for steg, slik kan du sette i gang:

• Skap klarhet i egne oppgaver – det reduserer følelse av kaos 📋
• Hold en journal over situasjoner som skaper stress – identifiser mønstre 📔
• Øv inn korte pusteteknikker du kan bruke i pressede møter 💨
• Finn allierte i arbeidsmiljøet og del erfaringer – styrke i fellesskap 👫
• Associer med profesjonelle stressmestringsverktøy og eventuelt søk eksterne kurs 🏫
• Sett noen små personlige mål for å lede samtaler med lederen på en positiv måte 🚦
• Skaff deg tid for fysisk aktivitet, enten før eller etter jobb 🏃‍♂️

Ved å ha denne planen i verktøykassen kan stresset håndteres som en erfaren kaptein som styrer skip gjennom urolig farvann.

Tabell: Statistikk over stress og negativ lederrelatert utmattelse i Norge (2024)

Vanlige misforståelser om stressmestring på arbeidsplassen

• Stress forsvinner bare hvis lederen endrer seg – selv om ledere kan forbedres, er individuell mestring essensiell.
• Å vise stress er et tegn på svakhet – det krever styrke å jobbe med egen helse og velvære.
• Stressmestring er tidskrevende og upraktisk – korte øvelser gir ofte stor effekt.
• Bare profesjonelle kan hjelpe med stress – egen praksis gjør stor forskjell.
• Positivt arbeidsmiljø kan ikke eksistere under negativ ledelse – det er mulig med aktiv innsats fra ansatte.
• Stressmestring betyr å unngå problemer – det handler om å møte dem med bedre verktøy.
• Fysisk aktivitet er ikke relevant for stress – kroppen påvirker sinnstilstanden direkte.

Anbefalinger for å bygge et positivt arbeidsmiljø selv under negativ ledelse

Å endre hele systemet på egenhånd er utfordrende, men du kan bidra til forbedring med disse grepene:

1. Start med deg selv – vær bevisst på din egen holdning og kommunikasjon 😊
2. Oppmuntre til anerkjennelse og ros i teamet, også for små ting 🙌
3. Del dine stressmestringsstrategier med kolleger for å skape en felles verktøykasse 🛠️
4. Foreslå regelmessige sosiale treff for å styrke tillit utenfor jobb 🥳
5. Vær åpen for å gi og motta konstruktiv feedback uten dømming 🤔
6. Engasjer team i å skape felles mål og visjoner, selv om det kommer ovenfra 🌟
7. Bruk humor og positiv framing for å lette trykket på arbeidsplassen 😅

Fremtidige utviklinger innen stressmestring og ledelse

Ny teknologi og forskning peker på at digitale verktøy som stressapper, AI-assistert coaching, og virtuelle mindfulness-grupper kan bli standard i framtidens stressmestring på arbeidsplassen. En rapport fra OECD understreker at organisasjoner som investerer i disse løsningene kan forvente opptil 20 % reduksjon i stressrelatert sykefravær.

Eksperter som psykolog Brené Brown argumenterer også for mer åpenhet rundt sårbarhet i ledelse, noe som kan bryte den tradisjonelle negative lederstilen og bidra til ekte endring. Hun sier: "Sårbarhet er kjernen i mot og lederkraft, ikke et svakhetstegn." Å begynne å inkludere dette i bedriftens kultur kan revolusjonere arbeidsmiljøer.

Ofte stilte spørsmål om stressmestring, negativ leder og positivt arbeidsmiljø

• Hvordan kan jeg begynne å praktisere stressmestring på jobb uten mye tid?
  Start med enkle pusteteknikker eller korte mindfulness-øvelser som tar 2-3 minutter. Gjør det før møter eller i pause for å roe ned.
• Hva gjør jeg hvis lederen svarer negativt på mine forsøk på bedre kommunikasjon?
  Dokumenter situasjonene, søk støtte i HR eller fagforening, og prøv å finne allierte blant andre ledere eller kolleger.
• Kan et positivt arbeidsmiljø skape bedre resultater?
  Absolutt. Studier viser at medarbeidere i gode arbeidsmiljøer er opptil 21 % mer produktive og har lavere sykefravær.
• Hvordan kan jeg motivere teamet mitt uten å være leder?
  Vis initiativ ved å gi ros, dele gode nyheter, og invitere til sosiale aktiviteter. Positiv energi smitter!
• Hvor lang tid tar det å se resultatene av stressmestring?
  Dette varierer, men mange opplever merkbare forbedringer allerede etter noen uker med regelmessig praksis.
• Er stressmestring kun for de med høyt stressnivå?
  Nei, forebygging er nøkkelen – alle har nytte av gode verktøy for å håndtere hverdagsstress.
• Kan jeg kombinere fysisk trening med stressmestring?
  Ja! Trening hjelper med å senke stresshormoner og forbedre mental klarhet, så kombinasjon er ideelt.

Hva er effektiv konflikthåndtering på jobb og hvorfor er det avgjørende?

Å mestre konflikthåndtering på jobb betyr å aktivt identifisere, adressere og løse uenigheter før de eskalerer til negativt og giftig arbeidsmiljø. Det handler ikke bare om å unngå krangler, men om å skape en kultur der uenighet blir sett på som en mulighet til forbedring og innovasjon. Ifølge en rapport fra International Journal of Conflict Management opplever over 60 % av norske ansatte at uløste konflikter reduserer arbeidslysten og produktiviteten.

Tenk på konflikthåndtering som å bruke en tidlig varsling på en brannalarm – det gir deg tid til å slukke flammene før hele huset brenner ned.

Hvem er involvert i konflikter og hvorfor oppstår de?

På arbeidsplassen påvirkes nesten alle roller av konflikter, fra ledere til medarbeidere. Konflikter oppstår gjerne når kommunikasjonen er mangelfull, forventninger ikke er avklart eller når ulike personligheter kolliderer. Ifølge en undersøkelse utført av Norsk Arbeidsmiljøinstitutt, er 43 % av konflikt-årsakene relatert til dårlig kommunikasjon, mens 28 % skyldes ulik oppfatning av arbeidsoppgaver og ansvar.

Det kan sammenlignes med å være på et orkester der musikerne ikke har samme noteark – resultatet blir disharmoni. Konflikter er ofte et tegn på at det trengs et felles noteark.

Når er det viktig å sette inn tiltak for å redusere negativitet?

Konflikter som får lov til å ulme over tid, kan resultere i et giftig arbeidsmiljø. Tidlig intervensjon er derfor nøkkelen. En studie fra Arbeidsmiljøsenteret viser at konflikter som ulmer i mer enn 4 uker øker sjansen for langtidssykemelding med opptil 30 %.

Ideelt bør konflikthåndtering starte så snart tegn på misnøye eller frustrasjon oppstår – før disse utvikler seg til personlige angrep eller passive aggressive atferdsmønstre.

Hvor i arbeidsmiljøet oppstår konflikter som regel?

Konflikter kan oppstå overalt, men spesielt i grensesnittet mellom avdelinger, i tverrfaglige team, eller der arbeidsroller er uklare.

Hvorfor misforstås ofte konflikthåndtering som “unngåelse” eller “å la det gå”?

En vanlig feiloppfatning er at konflikter er noe man skal overse eller la ligge. Virkeligheten er at det å unngå konflikter ofte gjør ting verre og tillater negativitet å vokse. Det er som å legge et lokk på en kokende kjele uten å skru ned varmen – det ender med at kjelen koker over.

• Unnvikelse skaper frustrasjon og misnøye som bygger seg opp under overflaten.
• Problemer forblir uløste og kan eskalere til personlige konflikter.
• Det kan føre til splitte grupper og svekket samarbeid.
• Ledere som ikke tar tak, mister tillit og respekt.
• Manglende håndtering øker sykefravær og turnover.
• Ansatte kan begynne å unngå møter eller oppgaver for å slippe konfrontasjon.
• Økt risiko for mobbing og negativ ledelsespåvirkning.

Hvordan kan du praktisk redusere negativitet og styrke samarbeid – steg for steg?

Steg 1: Anerkjenn konflikten

Det første steget er å ikke ignorere problemet. Anerkjenn at konflikt oppstår og at det er en naturlig del av samarbeidet. Still åpne spørsmål til involverte for å kartlegge situasjonen.

Steg 2: Skap et trygt rom for samtale

Konflikter håndteres best når alle parter føler seg trygge. Det kan være nødvendig å avtale et tidspunkt der alle kan snakke åpent uten ytre forstyrrelser eller press.

Steg 3: Bruk aktiv lytting

Lytt med ekte interesse til hva andre sier uten å avbryte eller dømme. Dette hjelper å avdekke underliggende behov og følelser som ofte er kilden til konflikten.

Steg 4: Uttrykk egne behov og følelser tydelig

Aker på jeg-budskap, for eksempel “Jeg føler...” eller “Jeg opplever at...”, for å unngå anklager og misforståelser. Dette hjelper andre med å forstå ditt perspektiv uten å gå i forsvar.

Steg 5: Identifiser felles mål

Finn fram til hva alle parter ønsker å oppnå samlet, som bedre samarbeid eller et bedre arbeidsmiljø. Dette hurtiggjør prosessen ved å fokusere på løsninger fremfor skyld.

Steg 6: Utarbeid konkrete handlinger

Bli enige om hva som skal gjøres for å løse konflikten og hvilken atferd som endres. Sett gjerne tidsfrister for oppfølging for å sikre fremdrift.

Steg 7: Følg opp og evaluer

Hold jevnlige møter for å diskutere fremgang og juster eventuelle tiltak. Det viser at konflikthåndtering er en kontinuerlig prosess, ikke en engangsoperasjon.

Tabell: Fordeler og proff vs. cons med aktiv konflikthåndtering på jobb

Vanlige feil og misoppfatninger i konflikthåndtering

• Å utsette samtalen i håp om at problemet løser seg selv.
• Å fokusere på hvem som har skylden i stedet for hva problemet egentlig er.
• Å bruke passive-aggressive metoder i stedet for direkte kommunikasjon.
• Å tro at konflikter alltid er negative – utrygge omgivelser kan hemme konstruktiv uenighet.
• Å overse små konflikter som kan vokse til større.
• Å tro at konflikthåndtering er jobben til HR eller ledelsen alene.
• Å ikke følge opp avtalte tiltak og derfor miste troverdighet.

Eksempler på vellykket konflikthåndtering fra virkeligheten

🌟 I et teknologiselskap i Oslo hadde en prosjektgruppe store uenigheter som forsinket levering. Ved å innføre ukentlige åpne møter og bruke aktiv lytting, klarte de å rydde opp i misforståelser, redusere negativitet og levere prosjektet i tide. Denne endringen resulterte i 40 % bedre samarbeid slik målt av interne undersøkelser.

🌟 På et sykehus i Bergen førte konflikter mellom leger og administrasjon til mye frustrasjon og ineffektivitet. Etter at de tok i bruk en tredjepart som mekler, ble kommunikasjonen forbedret betydelig og sykefraværet sank med 15 % over et år.

Mulige risikoer ved feil konflikthåndtering og løsninger

Feil håndtering kan eskalere konflikten, svekke tillit og skape langvarige problemer. Her er noen risikoer med forslag til løsninger:

• Ignorering → Risiko for mobbing og trakassering. Løsning: Ha klare retningslinjer og varsling.
• Dårlig kommunikasjon → Forverret misforståelser. Løsning: Lær og tren på aktiv lytting.
• Manglende oppfølging → Problemet blusser opp igjen. Løsning: Sett opp rutiner for evaluering.
• Mangel på objektivitet → Partisk behandling. Løsning: Inkluder en nøytral tredjepart om nødvendig.
• Dårlig timing → Lav motivasjon for løsning. Løsning: Start tidlig og velg riktig tidspunkt.
• Unnvikelse → Tap av tillit og motivasjon. Løsning: Vær modig og ta tak relativt raskt.
• Manglende ressurser → Dårlig implementering. Løsning: Prioriter konflikthåndtering med dedikerte ressurser.

Fremtidige trender i konflikthåndtering på jobb

Digitalisering og økt fjernarbeid krever nye metoder for konflikthåndtering, som bruk av teknologi for virtuelle meklinger og AI-drevet konfliktanalyse. Fremtiden kan også bringe mer fokus på emosjonell intelligens og trening i empati som grunnpilarer i konfliktløsning.

Ofte stilte spørsmål om effektiv konflikthåndtering på jobb

• Hva er det første jeg bør gjøre når jeg opplever en konflikt på jobb?
  Begynn med å anerkjenne situasjonen og prøv å forstå både ditt ståsted og andres før du handler.
• Hvordan håndterer jeg en konflikt med en negativ leder?
  Dokumenter konkrete hendelser, kommuniser klart, og ta gjerne hjelp fra HR eller andre støttespillere.
• Kan konflikter på jobb være noe positivt?
  Ja. Konflikter kan føre til bedre forståelse, nye løsninger og sterkere samarbeid hvis de håndteres riktig.
• Er konflikthåndtering bare lederens ansvar?
  Nei. Alle i organisasjonen har et ansvar for å bidra til et godt arbeidsmiljø.
• Hva gjør jeg hvis en kollega ikke ønsker å løse konflikten?
  Prøv å åpne en dialog, involver eventuelt en nøytral tredjepart for mekling.
• Hvor lang tid tar det å løse en arbeidskonflikt?
  Tiden varierer, men med strukturert tilnærming kan mange konflikter løses innen få uker.
• Kan konflikthåndtering redusere sykefravær?
  Ja, god håndtering av konflikter kan redusere stress og forbedre trivsel, noe som igjen reduserer sykefravær.