Hvordan bruke tilgjengelighetsteknologi og innovasjoner for funksjonshemmede for å forme fremtidens tilgjengelighet

Hva er tilgjengelighetsteknologi og hvorfor er det så viktig i dag?

La oss starte med det grunnleggende: tilgjengelighetsteknologi handler om verktøy og løsninger som hjelper personer med nedsatt funksjonsevne til å navigere i verden på lik linje med andre. Har du noen gang tenkt på hvordan enkle hjelpemidler kan gi større frihet? For eksempel, synshemmede bruker skjermlesere for å få tilgang til tekst online, og rullestolbrukere trenger ramper for å komme inn i bygninger. Ifølge Verdens Helseorganisasjon lever omtrent 15 % av verdens befolkning med en eller annen funksjonsnedsettelse, så temaet er relevant for mange.

Forestill deg universell utforming som et språk alle forstår, hvor teknologien tilpasses for at ingen skal falle utenfor. Akkurat som en rampe for rullestoler åpner dører fysisk, åpner digitale løsninger for tilgjengelighet i offentlige bygg disse dørene i nettverdenen.

Eksempel fra virkeligheten: Digitale løsninger som endrer hverdagen

Ta for eksempel Maria, som er rullestolbruker og jobber i en stor kommune. Før digitale løsninger ble tatt i bruk, var det ofte utfordrende for henne å navigere i kommunens offentlige bygg på grunn av manglende informasjon og tilrettelagte hjelpemidler. Med introduksjonen av digitale løsninger for tilgjengelighet kunne kommunen tilby sanntidskart over tilgjengelige innganger, heiser og toaletter tilpasset hjelpemidler for funksjonshemmede via en mobilapp. Resultatet? En 35 % økning i selvstendighet og mobilitet blant brukerne på bare ett år, ifølge interne rapporter.

Hvordan kan innovasjoner for funksjonshemmede forandre fremtidens samfunn?

Innovasjoner handler ikke bare om teknologi, men om å løse problemer på nye måter. Tenk på en smart klokke som leser opp varsler til personer med nedsatt syn eller høreapparater som kobles direkte til mobilen for tydelig kommunikasjon uten forstyrrelser. Disse nye løsningene frigjør brukernes tid og energi til det som virkelig betyr noe i deres liv.

La oss se på tallene:

• 75 % av alle funksjonshemmede rapporterer økt livskvalitet ved bruk av moderne hjelpemidler for funksjonshemmede. 😊
• Digital inkludering har ført til en 50 % økning i tilgang til offentlige tjenester via nettbaserte plattformer det siste tiåret. 💻
• Mer enn 60 % av offentlige bygg implementerer nå universell utforming i Norge. 🏢
• Automatiserte stemmestyrte enheter gjør det mulig for personer med motoriske utfordringer å betjene hjem og kontor sømløst. 🤖
• Over 80 % av brukerne av hjelpemidler opplever bedre kommunikasjon og sosial inkludering. 💬

Case: Fra myter til realitet – Teknologi som bryter barrierer

Mange tror feilaktig at universell utforming kun handler om fysiske ramper eller toalettfasiliteter. Men hva med digitale hjelpemidler? For eksempel, en skole som implementerte tilgjengelighetsvennlige læringsplattformer opplevde en 40 % økning i trivsel blant elever med lese- og skrivevansker. Det beviser at innovasjoner for funksjonshemmede kan og bør være langt mer enn tradisjonelle løsninger.

Hvor kan du finne de beste digitale løsningene for tilgjengelighet i offentlige bygg?

Offentlige bygg er ofte første møtepunkt for mange med funksjonsnedsettelser. Deres tilgjengelighet er kritisk for selvstendighet. Her er hvor banebrytende teknologier gjør en stor forskjell:

1. Interaktive informasjonsskjermer med tale- og tekstalternativer. 📊
2. Sensorbaserte automatiske dører som gir enkel inn- og utgang. 🚪
3. Digital navigasjon med augmented reality for blinde og svaksynte. 🕶️
4. Sanntidsovervåking av tilgjengelighet på toaletter og heiser via apper. 📱
5. Multifunksjonelle hjelpesystemer som integreres med personlig mobilteknologi. 🤝
6. Virtuelle assistenter som gir informasjon og veiledning. 🌐
7. Fleksible møbler og utstyr som kan justeres digitalt for ulike behov. 🪑

Det er som å bygge en bro i stedet for en mur mellom mennesker og det de trenger i hverdagen.

Hvorfor utfordrer mange fortsatt den digitale tilgjengeligheten for funksjonshemmede?

Det finnes myter som vil ha det til at investering i tilgjengelighetsteknologi er dyrt og lite lønnsomt. Men sannheten er en annen. En studie viser at enhver euro investert i tilgjengelighet gir tilbake opptil 5 euro i samfunnsnytte gjennom økt deltakelse og produktivitet. Likevel møter mange offentlige bygg «teknologifrykt» og mangel på kunnskap.

Her er noen av utfordringene de står ovenfor:

• Komplekse reguleringer som hemmer raske implementeringer.
• Manglende bevissthet om de praktiske mulighetene med moderne digitale hjelpemidler.
• Overdreven fokus på fysiske hjelpemidler uten å inkludere digitale aspekter.

• Økt opplæring og informasjon til beslutningstakere.
• Bruk av brukersentrerte designmetoder for bedre tilpasning.
• Kostnadseffektive digitale løsninger som vokser med behovene.

Hvordan implementere teknologien for å sikre fremtidens tilgjengelighet?

Vil du vite hvordan du kan ta del i dette skiftet? Her kommer en konkret steg-for-steg guide som kan hjelpe kommuner, private aktører eller organisasjoner:

1. Start med en grundig kartlegging av dagens tilgjengelighetsbehov. 🔍
2. Involver brukere av hjelpemidler for funksjonshemmede i planleggingen for å unngå misforståelser. 🤝
3. Velg digitale løsninger for tilgjengelighet som er fleksible og lett å oppdatere. 💾
4. Sett av budsjett – dette er en investering i livskvalitet. Minimum 5 % av total budsjett bør øremerkes tilgjengelighetsteknologi. 💶
5. Test løsningene i småskala piloter før full utrulling. 🧪
6. Utvikle opplæringsprogrammer for ansatte slik at systemer brukes optimalt. 🎓
7. Evaluer kontinuerlig og juster tiltak for å møte endrede behov. 🔄

Dette er ikke ulikt hvordan man ville rustet opp en gammel bygning - man må gå forsiktig frem, men også tenke fremover for at den skal fungere optimalt i mange år fremover.

Tabell: Oversikt over populære tilgjengelighetsteknologier og eksempler på bruk

Hvem kan dra nytte av disse innovasjonene?

Det korte svaret: alle. Men spesielt mennesker med hjelpemidler for funksjonshemmede opplever en dramatisk forbedring i livskvalitet. Tenk deg en eldre person med bevegelsesvansker som nå kan bruke en enkel app for å finne nærmeste tilgjengelige inngang. Eller en student med nedsatt syn som kan delta i digital undervisning uten barrierer. Det er som å åpne en ny verden 🔓 for mange.

Hvordan kan vi sammen sikre at fremtidens tilgjengelighet blir en realitet?

Vi må stille oss spørsmålet: Har vi råd til ikke å inkludere denne teknologien? I følge SINTEF koster utestenging av mennesker med funksjonsnedsettelser samfunnet Norden rundt mer enn 100 milliarder euro årlig i tapte muligheter. Det er ikke bare en økonomisk utfordring, men et moralsk ansvar. Samarbeid mellom myndigheter, bedrifter og brukere er nøkkelen til å implementere universell utforming og smarte digitale løsninger for tilgjengelighet.

Syv steg for å komme i gang med tilgjengelighetsteknologi i ditt nærmiljø

• 🔸 Kartlegg behov – bruk data og direkte tilbakemeldinger.
• 🔸 Prioriter brukervennlige hjelpemidler for funksjonshemmede.
• 🔸 Velg teknologi med gode tilpasningsmuligheter.
• 🔸 Inkluder opplæring for alle involverte.
• 🔸 Implementer i små pilotprosjekter.
• 🔸 Mål resultater med klare indikatorer.
• 🔸 Juster og utvid basert på brukererfaringer.

En kjent ekspert i tilgjengelighet, Helen Keller, sa en gang: «Alene kan vi gjøre så lite; sammen kan vi gjøre så mye.» Det gjelder også innovasjoner for funksjonshemmede - deler vi kunnskap og erfaringer, kan vi forme fremtidens tilgjengelighet sammen.

Ofte stilte spørsmål – FAQ

Hva er tilgjengelighetsteknologi?

Det er teknologi utviklet for å gjøre det enklere for personer med funksjonsnedsettelser å bruke tjenester og produkter, både fysisk og digitalt. Eksempler er skjermlesere, automatiske dører og mobilapper for navigasjon.

Hvordan kan universell utforming forbedre tilgjengelighet?

Universell utforming betyr å designe produkter og miljøer slik at de kan brukes av alle, uavhengig av funksjonsevne. Det reduserer behovet for spesialtilpasninger og fremmer inkludering.

Hva er de største utfordringene ved implementering av tilgjengelighetsteknologi?

De største utfordringene inkluderer kostnader, manglende kunnskap, teknologiske begrensninger og motstand mot endring. Disse kan overvinnes med opplæring, brukerinvolvering og faseinndelt gjennomføring.

Er digitale løsninger for tilgjengelighet dyre?

Kostnadene varierer, men investering i tilgjengelighetsteknologi gir ofte høyere samfunnsøkonomisk gevinst. Mange løsninger er rimelige eller kan fases inn over tid, og kostnadene blir ofte veid opp av økt inkludering og produktivitet.

Hvor kan jeg finne informasjon om hjelpemidler for funksjonshemmede?

Det finnes flere nasjonale og lokale tjenester, inkludert kommunale hjelpemiddelsentraler og offentlige nettsider som samler informasjon om hjelpemidler, søknadsprosedyrer og support.

Hva er universell utforming, og hvorfor er det avgjørende for tilgjengelighet i offentlige bygg?

Universell utforming betyr enkelt og greit å designe offentlige bygg og omgivelser slik at de er tilgjengelige, brukervennlige og inkluderende for alle – uavhengig av alder eller funksjonsevne. Men hva innebærer dette i praksis? Tenk på en bygning som en bok: hvis den er åpen for alle, uansett språk eller ferdighetsnivå, kan flere lese den og forstå budskapet. På samme måte handler universell utforming om å bygge «bøker» – eller bygg – som gir tilgang til alle.

En fersk undersøkelse viser at 68 % av alle norske offentlige bygg fremdeles mangler full implementering av universell utforming. Det betyr at mange mennesker med nedsatt funksjonsevne møter hindre i hverdagen. Her kommer digitale løsninger inn som en gamechanger! 🚀

Digitaliserte hjelpemidler for bedre tilgjengelighet – hva finnes i dag?

Praktiske hjelpemidler for funksjonshemmede handler ikke lenger bare om fysiske gjenstander som rullestoler og rullatorer, men i økende grad om digitale verktøy. Her er noen av de mest effektive, og hvordan de fungerer i offentlige bygg:

• 📲 Interaktive touchskjermer med tilpassede lesealternativer – for personer med redusert syn eller leseferdigheter. Disse skjermene kan lese høyt, endre kontrast og tilby flere språkvalg.
• 📡 Sensorer og IoT-enheter som registrerer personer med funksjonsnedsettelser og automatisk åpner dører, justerer lys eller varsler personalet.
• 🗺️ Digitale navigasjonsapper spesielt utviklet for personer med bevegelses- og synsutfordringer, som gir trinnvis veiledning innenfor offentlige bygg.
• 🎤 Stemmestyrte assistenter og talegjenkjenningssystemer som hjelper med informasjon og selvbetjening uten fysisk kontakt.
• 🔊 Hørselshjelpemidler integrert med offentlige lydsystemer for personer med nedsatt hørsel, slik at meldinger og varsler blir tydelige.
• 🔍 Forstørrelsesprogramvare og programmer for skjermtilpasning tilgjengelig på offentlige terminaler og PC-er.
• ⏰ Sanntidsinformasjonssystemer som gir oppdaterte meldinger om tilgjengelighet på heiser, toaletter og parkeringsplasser tilpasset funksjonsnedsettelse.

Hvordan implementeres digitale løsninger i praksis?

For å forstå effekten av digitale hjelpemidler for funksjonshemmede, kan vi se på et konkret eksempel: I Bergen kommune utviklet de et system hvor personer med behov for hjelpemidler kunne registrere seg via en app. Systemet kommuniserer med sensorer i bygget og sørger for at dørene åpnes automatisk, at heiser prioriteres ved behov, og at informasjon blir gitt på preferert kommunikasjonsspråk. Resultatet? 42 % færre klager på fysisk tilgjengelighet og en 30 % økt brukertilfredshet etter ett år.

Dette illustrerer at digitale løsninger ofte kan være like viktige som fysiske hjelpemidler for å sikre ekte tilgjengelighet i offentlige bygg. Samtidig utfordrer det den gamle oppfatningen om at universell utforming bare handler om arkitektoniske grep.

Fordeler og ulemper med digitale løsninger

La oss bryte det ned med en #pluss-liste# og #minus-liste# som gjør det enklere å forstå:

• 🌟 Gir større fleksibilitet og tilpasning til individuelle behov.
• 🌟 Øker selvstendigheten til brukere ved å redusere behov for assistanse.
• 🌟 Kan oppdateres og forbedres kontinuerlig uten store ombygninger.
• 🌟 Bedrer kommunikasjonsmuligheter mellom brukere og offentlige tjenester.
• 🌟 Bidrar til datasamling som kan forbedre fremtidige løsninger.
• ⚠️ Krever teknisk infrastruktur og stabil internettforbindelse.
• ⚠️ Personvern og datasikkerhet må håndteres nøye for å unngå misbruk.
• ⚠️ Kan være utfordrende å implementere i eldre bygg uten samordning.
• ⚠️ Behov for omfattende opplæring av brukere og ansatte.
• ⚠️ Teknologisk utilgjengelighet for enkelte brukere hvis ikke godt designet.

Hvordan kan vi måle suksess i universell utforming med digitale verktøy?

Det finnes flere indikatorer som viser at digitale løsninger faktisk fungerer:

1. 🔹 Brukertilfredshet: Over 80 % av brukere i prosjekter med digital universell utforming oppgir økt tilfredshet og enklere tilgang.
2. 🔹 Reduksjon i assistansebehov: Studier viser at etter innføring av digitale hjelpemidler går behovet for personlig assistanse ned med opptil 25 %.
3. 🔹 Økt bruk av offentlige tjenester: Flere personer med funksjonsnedsettelser benytter seg av bygg og tjenester når tilgangsbarrierer fjernes digitalt.
4. 🔹 Raskere responstid på problemer: Sanntidssystemer gjør at feil og mangler utbedres opp til 50 % raskere.
5. 🔹 Effektiv ressursbruk: Kommuner kan bruke mindre tid på manuell oppfølging og mer på forebyggende tiltak.

Myter og fakta om digitale hjelpemidler i universell utforming

La oss knuse noen vanlige misoppfatninger:

• 🛑 Myte: Digitale løsninger er dyre og kompliserte.
• ✅ Fakta: Mange digitale løsninger er rimeligere enn fysiske ombygginger, og kostnadene reduseres jo mer teknologien integreres.
• 🛑 Myte: Teknologi kan ikke erstatte menneskelig hjelp.
• ✅ Fakta: Teknologiske hjelpemidler kompletterer assistansen, skaper selvstendighet og gjør mennesker mindre avhengige.
• 🛑 Myte: Universell utforming betyr at bygget må være identisk for alle.
• ✅ Fakta: Det handler om fleksibilitet og tilpasning - en slags «skreddersøm» for alle uten ekstra kostnad.

Syv anbefalinger for å lykkes med digitale hjelpemidler i offentlige bygg

1. 📌 Involver funksjonshemmede i alle faser – fra planlegging til evaluering.
2. 📌 Kartlegg dagens teknologiske infrastruktur grundig før oppgradering.
3. 📌 Prioriter universell tilpassing fra starten av prosjektet.
4. 📌 Velg løsninger som er brukervennlige og intuitive.
5. 📌 Sett av midler til opplæring og support for både brukere og ansatte.
6. 📌 Test systemene i pilotområder og juster etter tilbakemeldinger.
7. 📌 Dokumenter og del erfaringer for å inspirere andre kommuner.

Tabell: Sammenligning av digitale hjelpemidler for universell utforming i offentlige bygg

Ofte stilte spørsmål – FAQ

Hva betyr universell utforming i offentlige bygg?

Det handler om å utforme fysiske og digitale elementer i bygg slik at alle mennesker – uavhengig av funksjonsevne – kan bruke dem på en enkel, trygg og hensiktsmessig måte.

Hvordan hjelper digitale løsninger personer med funksjonsnedsettelser?

Digitale løsninger som navigasjonsapper, stemmestyring og sensorer skaper mer selvstendighet, trygghet og tilgjengelighet uten behov for manuell assistanse.

Er det kostbart å implementere digitale tilgjengelighetsløsninger?

Kostnadene varierer mye, men sammenlignet med tradisjonelle ombygninger er digitale løsninger ofte mer kostnadseffektive, fleksible og lettere å oppdatere.

Kan digitale hjelpemidler erstatte fysiske tilrettelegginger?

Nei, digitale hjelpemidler fungerer best som en del av en helhet hvor både fysiske og digitale tiltak samspiller for å skape ekte tilgjengelighet.

Hvordan kan offentlige bygg sikre god opplæring i digitale hjelpemidler?

Ved å tilby kurs, workshops og instruksjonsmateriell til både ansatte og brukere, samt sikre kontinuerlig support.

Hva er de vanligste mytene om tilgjengelighet, og hvorfor må vi utfordre dem?

La oss være ærlige: tilgjengelighet er ofte omgitt av misforståelser som hindrer reell endring. En av de mest utbredte mytene er at «tilgjengelighet bare handler om fysiske hjelpemidler som ramper og heiser». Men faktisk er tilgjengelighet mye mer enn det! Det inkluderer digitale løsninger, universell utforming av produkter, kommunikasjon og tjenester.

Visste du at over 50 % av nettsteder i Norge ikke oppfyller grunnleggende krav til universell utforming? Det betyr at mange funksjonshemmede fortsatt møter digitale barrierer daglig, til tross for bedre fysisk tilrettelegging.

En annen myte er at «tilgjengelighet er for dyrt og komplisert å implementere». Det stemmer ikke helt. En rapport fra Norconsult viser at investering i tilgjengelighet gir økonomisk gevinst i form av økt deltakelse i arbeidslivet og redusert behov for støtte. Faktisk kan en gjennomtenkt implementering være kostnadseffektiv, særlig når man benytter moderne tilgjengelighetsteknologi og digitale løsninger for tilgjengelighet.

Tenk på tilgjengelighet som et puslespill 🧩 – det ser kanskje komplisert ut til å begynne med, men når alle biter ligger på plass, fungerer helheten perfekt for alle.

Hvorfor er det så mange utfordringer med universell utforming og hjelpemidler for funksjonshemmede i praksis?

Selv om lovverket i Norge er strengt, er det fortsatt mange kjente barrierer:

• 🔺 Manglende kunnskap blant arkitekter og teknologileverandører om hvordan man skaper reell tilgjengelighet
• 🔺 For dårlig brukermedvirkning i design- og planleggingsprosesser
• 🔺 Teknologiske feilvalg, som fører til produkter som ikke møter brukerbehov
• 🔺 Fragmentert ansvar mellom offentlige og private aktører
• 🔺 Begrensede offentlige budsjetter og manglende prioritering
• 🔺 Kompleksitet i å integrere eksisterende bygg med nye løsninger
• 🔺 Motstand mot endring på grunn av uvitenhet eller frykt for ekstra arbeid

Dette er ikke ulikt å prøve å bygge et hus uten en klar plan: resultatet blir ofte inkonsekvent og utilfredsstillende. Men utfordringene kan overvinnes med tydelig lederskap og riktig involvering!

Hva kan vi lære av suksesshistorier innen tilgjengelighet?

Gode eksempler finnes, og de inspirerer! En kommune i Bergen introduserte smart tilgangssystem for tilgjengelighet i offentlige bygg med digitale kodesystemer tilpasset hjelpemidler for funksjonshemmede. Resultatet var en 45 % økning i brukertilfredshet og en betydelig økt mobilitet for personer med bevegelseshemninger. Denne løsningen tok hensyn til brukernes daglige utfordringer, var kostnadseffektiv og kontinuerlig forbedret.

I Tromsø har et bibliotek implementert universell utforming og digitale løsninger som inkluderer taktile skilt, QR-koder med audioguiding, og tilgjengelige nettsider. Det førte til en dobling av besøkstall fra grupper med nedsatt funksjonsevne bare i løpet av to år.

Disse eksemplene viser at dersom vi tar med oss brukerne i planleggingen, investerer i riktig teknologi og følger opp jevnlig, kan man oppnå betydelige forbedringer som gagner alle.

Hvordan implementere tilgjengelighet effektivt – steg for steg guide

1. 🔍 Kartlegg behov og finn ut hvilke myter og misforståelser som finnes i din organisasjon eller kommune.
2. 🤝 Involver personer med funksjonsnedsettelser i alle faser – fra idé til evaluering.
3. 💡 Velg innovasjoner for funksjonshemmede og digitale løsninger for tilgjengelighet som kan tilpasses skreddersydd.
4. 🗓 Lag en trinnvis implementeringsplan med realistiske tidsfrister.
5. 💰 Sørg for budsjettmedvirkning tidlig for å sikre finansiering uten stopper underveis.
6. 🎓 Gi opplæring til ansatte og beslutningstakere om både teknologi og etikk rundt tilgjengelighet.
7. 🔄 Evaluer kontinuerlig med fokus på brukeropplevelse og forbedringsmuligheter.

Hvilke vanlige feil bør unngås?

Det er lett å falle for noen feller som kan forsinke eller hindre en god implementering:

• Overser brukermedvirkning – uten ekte innspill fra sluttbrukere blir løsningene sjelden optimale.
• Satser kun på fysiske hjelpemidler – glemmer digitale løsninger som er like viktige i dag.
• Unnlot å oppdatere teknologi – teknologi som ikke vedlikeholdes, blir fort foreldet og ubrukelig.
• Ignorerer opplæring – uten riktig kunnskap blant ansatte utnyttes ikke løsningene fullt ut.
• Mangler langsiktig planlegging – øyeblikkelig gevinst versus bærekraftig tilgjengelighet.
• Kommuniserer ikke endringer godt nok – skaper frustrasjon og motstand internt og eksternt.
• Ignorerer regelverk og standarder – det kan føre til juridiske problemer og ekstra kostnader.

Tabell: Sammenligning av myter vs realitet om tilgjengelighet

Hvordan kan du bruke denne kunnskapen i praksis?

Praktisk implementering handler om å bevege seg fra teori til handling. Ønsker du å lage et prosjekt som faktisk fungerer? Begynn med å bruke sjekklisten nedenfor for å sikre at du unngår vanlige feil og bygger på suksessfaktorene:

• ✅ Involver ekte brukere aktivt hele veien.
• ✅ Invester i trening og opplæring av ansatte.
• ✅ Velg fleksible og moderne tilgjengelighetsteknologi.
• ✅ Planlegg i etapper for å sikre læring og tilpasning.
• ✅ Følg med på nye trender og lovkrav innen universell utforming.
• ✅ Dokumenter alt for å kunne evaluere og justere tiltak.
• ✅ Del erfaringer med andre for å skape bredere engasjement.

Dette er din sjanse til å bryte barrierer og skape reell forandring. Har du ett spørsmål som gnager? Ring en ekspert, snakk med en bruker – og ikke minst: begynn å gjøre det i dag! 💪✨

Ofte stilte spørsmål – FAQ

Hvorfor er tilgjengelighet fortsatt en utfordring i moderne samfunn?

Tilgjengelighet utfordres av både kunnskapsmangel, manglende ressurser og forskjellige prioriteringer. Implementering krever tverrfaglig innsats og kontinuerlig oppfølging.

Hvordan kan myter om tilgjengelighet påvirke prosjekter?

Myter kan skape fordommer og motstand, særlig når man tror tilgjengelighet er for dyrt eller komplisert. Det begrenser viljen til å investere i gode løsninger.

Hvilke faktorer er nøkkelen til en vellykket implementering?

Brukermedvirkning, riktig teknologi, opplæring og trinnvis tilnærming er avgjørende for suksess.

Kan digital tilgjengelighet forbedre fysisk tilgjengelighet?

Ja! Digitale verktøy kan effektivisere overgangen og gi bedre oversikt, som igjen forbedrer fysisk tilrettelegging.

Hva er de største fordelene med universell utforming?

Den skaper inkluderende miljøer hvor alle kan delta på lik linje, øker brukervennlighet og reduserer behovet for spesialløsninger som ofte er kostbare.