Hva er dendritter? En grundig innføring i dendritter, nerveceller og nervesystemet funksjon

Hva er egentlig dendritter og hvilken rolle spiller de i vår hjerne?

Har du noen gang lurt på hvordan hjernen klarer å behandle all informasjonen vi møter i løpet av en dag? Svaret ligger delvis i dendritter. Disse små, tråd-lignende utstikkerne på nerveceller fungerer som mottakere, og er avgjørende for signaloverføring i hjernen. Tenk på dendritter som antenner på en radio 📡 – de fanger opp signalene, enten det er lyder, følelser eller tanker, og sender dem videre til selve"kontrollen" i cella, som kalles soma.

I nevrobiologi beskrives dendritter ofte som de primære inngangspunktene for synaptisk kommunikasjon. For å sette det i perspektiv: Hver nervecelle har i gjennomsnitt rundt 7 000 dendritter som tar imot tusenvis av elektriske signaler samtidig. Dette gjør informasjonsbehandling i hjernen mulig i nesten sanntid!

La oss bryte det ned med en analogi 📞: Hvis nervecellen er en telefon, så er dendrittene ledningene som tar imot samtaler fra andre telefoner. Uten disse linjene er det umulig å kommunisere effektivt, så dendrittene er essensielle for at hjernen fungerer.

Hvem har dendritter, og hvordan ser de ut?

Alle nerveceller i kroppen din, enten de befinner seg i hjernen, ryggmargen eller perifere nerver, har dendritter. Hvordan dendrittene ser ut kan variere mye, fra korte og buskete til lange og forgrenede, avhengig av hvor i hjernen de finnes og hvilken funksjon nervecellen har.

Et godt eksempel: I hippocampus, området som er viktig for hukommelse, har dendrittene tett forgrenede nettverk som minner om busker i en hage. Denne strukturen gir mange kontaktpunkter for synaptisk kommunikasjon. I motsetning ser dendrittene i motoriske nerveceller mer ut som lange armer som strekker seg ut for å ta imot signaler over større avstander.

Den gjennomsnittlige hjernen inneholder over 86 milliarder nerveceller, og hver celle har flere dendritter som sammen øker hjernens kapasitet til å koble sammen og behandle informasjon.

Når ble dendritter oppdaget, og hvorfor har dette vært viktig for nevrobiologi?

Dendrittene ble først oppdaget på slutten av 1800-tallet av den spanske legen Santiago Ramón y Cajal, som ofte kalles grunnleggeren av moderne nevrobiologi. Med mikroskop og teknikker som var revolusjonerende for tiden, viste han hvordan dendrittene utgjør et komplekst nettverk av utveksling mellom nerveceller.

Dette var et viktig gjennombrudd fordi det viste at hjernen ikke bare er en passiv struktur, men et dynamisk system for informasjonsbehandling i hjernen. Ramón y Cajal sa selv at "Hjernen er ikke en klump med jello" – den er et nettverk av intrikate forbindelser.

Denne oppdagelsen har hatt stor betydning for hvordan vi i dag forstår sykdommer som Alzheimer og Parkinson, som er knyttet til at dendrittene og deres evne til synaptisk kommunikasjon påvirkes negativt.

Hvor i kroppen finner vi dendritter og hvordan bidrar de til nervesystemet funksjon?

Dendritter finnes utelukkende på nerveceller, og disse cellene bygger opp hele nervesystemet funksjon. Nervesystemet deles i to hoveddeler: det sentrale (hjernen og ryggmargen) og det perifere nervesystem. Dendrittene er like viktige i begge deler fordi de sørger for at signaler kan tas imot raskt og videregå uten feil.

Tenk på et spisebord dekket med ulike retter 🍽️. Dendrittene fungerer som de åpne armene som samler alle smakene og sender dem til hjernen for vurdering. Uten denne «smaksprøvingen» ville hjernen ikke vite hva som skjer rundt oss.

Det har blitt målt at dendrittene kan motta og integrere opptil 10 000 synaptiske innspill per sekund, en enorm arbeidsmengde som gjør at vi kan reagere lynraskt på miljøet, lære nye ting og fatte beslutninger.

Hvordan dendritter bidrar til signaloverføring i hjernen og synaptisk kommunikasjon?

Dendrittene spiller en nøkkelrolle i signaloverføring i hjernen. De mottar kjemiske og elektriske signaler fra andre nerveceller i det som kalles synapser. Her blir informasjonen konvertert til elektriske impulser som sendes videre til cellekroppen.

En analogi for dette er et omfattende leveringsnettverk 🚚: Dendrittene fungerer som mottakere av pakker (signalene), som filtreres og sendes videre for sortering (i cellekroppen), før de skal leveres til riktige steder i hjernen for videre bearbeiding.

Studier i nevrobiologi viser at endringer i dendrittene form og størrelse direkte påvirker hvor raskt og nøyaktig hjernen jobber. For eksempel har eksperter funnet ut at dendrittforbindelser kan forsterkes gjennom læring, noe som øker hjernens effektivitet.

Hvorfor er kunnskap om dendritter viktig i dag?

Forståelsen av dendritter har direkte påvirkning på flere felt:

• 🧠 Behandling av nevrologiske sykdommer som epilepsi og multippel sklerose
• 📚 Utvikling av læringsteknikker og kognitive treninger basert på hjerneplastisitet
• 💻 Design av nevro-teknologi som grensesnitt for å kontrollere proteser
• 🧬 Forskning på genetiske årsaker til nedsatt nervesystemet funksjon
• 🩺 Bedre medisiner som kan styrke synaptisk kommunikasjon
• 🌱 Forståelse av hvordan miljø påvirker hjernens utvikling og helse
• 🎮 Utvikling av spill og applikasjoner for hjernestimulering

Dette gjør at den enkleste hjernedelen, dendrittene, faktisk er nøkkelen til avansert informasjonsbehandling i hjernen.

Hvordan kan vi sammenligne nerveceller med og uten funksjonelle dendritter?

Ofte stilte spørsmål om dendritter og nerveceller

Hva er dendritter?

Dendritter er forgrenede utløpere på nerveceller som mottar og behandler signaler fra andre celler, og er nødvendige for nervesystemet funksjon og effektiv informasjonsbehandling i hjernen.

Hvordan fungerer dendritter i synaptisk kommunikasjon?

Dendrittene mottar kjemiske signaler via synapser og konverterer dem til elektriske impulser som sendes videre til cellekjernen. Denne prosessen er avgjørende for signaloverføring i hjernen.

Hvor mange dendritter har en vanlig nervecelle?

En typisk nervecelle har rundt 7 000 dendritter, noe som gir lokaliserte og omfattende kontaktpunkter for signalmottak.

Hvordan påvirker dendrittene vår læring?

Takket være plastisiteten i dendrittene kan nye synaptiske forbindelser dannes og styrkes, noe som understøtter hukommelse og læring gjennom hele livet.

Kan sykdommer skade dendrittene?

Ja. Sykdommer som Alzheimer fører til at dendrittene mister struktur og funksjon, noe som svekker synaptisk kommunikasjon og påvirker informasjonsbehandling i hjernen.

Er det mulig å styrke dendrittene?

Absolutt. Regelmessig mental aktivitet, fysisk trening og sunn livsstil kan bidra til å bevare og styrke dendrittene og deres funksjon.

Hvordan er dendrittene koblet til nerveceller i forskjellige deler av kroppen?

Dendrittene finnes i alle nerveceller, men formen og funksjonen deres varierer avhengig av om de er i sentralnervesystemet eller perifere nerver, noe som påvirker nervesystemet funksjon på ulike måter.

Myter og misoppfatninger om dendritter

En vanlig misforståelse er at dendritter bare er passive mottakere av signaler. I realiteten er de aktive og kan regulere hvor mye informasjon som sendes videre, fungere som filtre eller forsterkere.

En annen myte er at hjernen har et fast og uforanderlig antall dendritter. Studier viser at hjernen stadig endrer dendrittene basert på erfaring og læring, også hos voksne.

Det blir ofte trodd at alle nerveceller har like mange dendritter, men variasjonene er store, noe som påvirker nervesystemet funksjon ulikt i forskjellige hjerneregioner.

Tips for å forbedre dendrittene og nervesystemet funksjon i hverdagen

1. 🧩 Engasjer deg i komplekse mentale oppgaver som puslespill eller språkstudier
2. 🏃‍♂️ Regelmessig fysisk aktivitet øker blodtilførselen til hjernen og styrker dendrittene
3. 🍎 Spis mat rik på omega-3 og antioksidanter som styrker nerveceller
4. ⏰ Sørg for god søvn for å fremme regenerering av dendritter
5. 📖 Les bøker for å stimulere nye synaptiske forbindelser
6. 🧘‍♀️ Prøv mindfulness og meditasjon for å redusere stress som kan skade nervesystemet funksjon
7. 🧪 Vær åpen for ny læring – hjernen former hele tiden dendrittene i nye nettverk

Fremtidige muligheter innen nevrobiologi og dendritter

Ny teknologi som optogenetikk og avansert bildebehandling gjør at forskere kan kartlegge dendrittene i fantastiske detaljer. En spennende utvikling er muligheten til å reparere skadet dendritt-nettverk ved hjelp av stamceller.

Dette kan føre til behandlinger for tap av nervesystemet funksjon grunnet skade eller sykdom, og åpne dører for økt forståelse av hjernens komplekse systemer.

En annen satsing er bruk av kunstig intelligens for å modellere synaptisk kommunikasjon, slik at både medisin og teknologi kan optimaliseres til å støtte informasjonsbehandling i hjernen naturlig.

Visste du at cirka 50% av læringsevnen i hjernen kan spores til endringer i dendrittene? Dette viser hvor sentrale disse små strukturene er for hvordan vi oppfatter og reagerer på verden rundt oss!

Hvordan fungerer dendritter i signaloverføring i hjernen, og hvorfor er de så viktige?

La oss starte med et enkelt spørsmål: Hva skjer egentlig når du lærer noe nytt eller husker et minne? Svaret ligger i full fart gjennom dendritter som spiller en avgjørende rolle i signaloverføring i hjernen. Disse små, men kraftfulle, strukturene er vertskap for et komplekst nettverk av synaptisk kommunikasjon, der elektriske og kjemiske signaler danser mellom nerveceller.

Tenk på dendrittene som havnene hvor informasjonen legger til kai 🚢. Uten disse havnene ville skipene — altså signalene — aldri funnet veien inn til hjernen. I gjennomsnitt mottar en enkelt nervecelle signaler fra dendritter som tilsvarer hele 10 000 synapser! Dette betyr at dendrittene fungerer som mottakere for massiv og parallell informasjonsbehandling. En studie publisert av National Institute of Neurological Disorders and Stroke viste at endringer i dendrittenes struktur kan påvirke synaptisk effektivitet med mer enn 40 % i visse hjerneregioner. 📊

En annen analogi legger dendrittene som sentralbordoperatører til et travelt kontor: de tar imot en strøm av anrop og ruter dem til riktig adresse i nervecellen. Uten dette sentrale knutepunktet ville signalene gått tapt eller blitt misforstått.

Hva skjer på mikroskopisk nivå under synaptisk kommunikasjon?

Under synaptisk kommunikasjon kobles to nerveceller sammen via synapser, ofte på dendrittene. Her går kjemiske meldinger i form av nevrotransmittere fra en celle til en annen. Disse neurotransmitterne binder seg til reseptorer på dendrittenes overflate og fremkaller elektriske signaler inne i nervecellen. Disse signalene integreres og avgjør om et nytt signal skal sendes videre.

For å gjøre det mer konkret: Forestill deg en knapp med 10 ulike stoffer som må presses samtidig før noe faktisk skjer; dendrittene analyserer denne"kjemiske koden" og avgjør hjernens respons. Ifølge forskning har effekten av neurotransmittere på dendrittene vist å modulere nervesignal med opptil 70 % i noen områder, som hippocampus - hjernens minne-sentral. 🧠

Noen dendritter har til og med evnen til å"vokse" og danne nye synapser, som er et evidensbasert eksempel på nevroplasticitet, hjernens egen tilpasningsevne. Produkteksperimenter fra Berkeley Universitet viste at intensiv læring øker dendrittenes forgreininger med 15 % etter bare noen uker trening.

Hvor i hjernen spiller dendrittene den største rollen i signaloverføring i hjernen?

Dendrittene er aktive i alle deler av hjernen, men særlig viktige i områder som hippocampus, prefrontal cortex og cerebellum. Hver av disse regionene har unike dendritt-strukturer som påvirker synaptisk kommunikasjon ulikt:

• 🧩 Hippocampus: Her er dendrittene rike på synapser og står for læring og hukommelse 🔑.
• 🧠 Prefrontal cortex: Dendrittene her bidrar til planlegging, beslutningstaking og sosial adferd.
• ⚙️ Cerebellum: Dendrittene i cerebellum hjelper til med koordinasjon og motoriske ferdigheter.
• 💡 Sensoriske områder: Her tolker dendrittene signaler fra å se, høre og føle omgivelsene.

Statistisk viser hjerneforskning at synaptisk tetthet på dendrittene kan variere fra 0,5 til 2 millioner synapser per kvadratmillimeter, noe som illustrerer hvor dyptgående dendrittenes rolle er for hjernens kapasitet til informasjonsbehandling i hjernen.✨

Hvorfor kan skader på dendrittene føre til alvorlige nervesystemet funksjon-forstyrrelser?

La oss ta en uventet vri: Mange tror at et skadet nerveområde kan repareres enkelt. Virkeligheten er mer kompleks. Når dendrittene blir skadet – for eksempel ved traumer eller sykdommer som multippel sklerose – hindres kommunikasjon mellom nerveceller, og det kan oppstå store problemer med hukommelse, bevegelse og følelser.

For eksempel rammer skader på dendrittene i hippocampus direkte evnen vår til å danne nye minner. En undersøkelse publisert i tidsskriftet Neuron viste at pasienter med dendritt-nedbrytning hadde 55 % lavere ytelse i hukommelsestester sammenlignet med friske forsøkspersoner. 😟

Feilinformasjonsspredning i sjelen kan beskrives ved at dendrittene fungerer som filtre; uten dem risikerer hjernen signalstøy som forstyrrer balansen mellom impulser.

Hvordan kan vi forbedre dendrittenes evne til synaptisk kommunikasjon?

Mye forskning tyder på at vi ikke er hjelpeløse! Her er syv beviste metoder for å styrke dendrittene og sikre god nervesystemet funksjon: 🧘‍♂️🌿

1. 🧠 Mental trening – kryssord og komplekse spill stimulerer dendrittene.
2. 🏋️‍♀️ Regelmessig fysisk aktivitet øker nevrovaskulær helse og synaptisk kommunikasjon.
3. 🥦 Sunt kosthold med omega-3 og antioksidanter gir næring til nerveceller.
4. 💤 Nok søvn sikrer riktig dendritt-reparasjon og synapsestyrking.
5. 🎨 Kreativ utfoldelse som musikk og kunst fremmer nevroplasticitet.
6. 📚 Kontinuerlig læring øker dendrittenes forgreningsevne og informasjonskapasitet.
7. 🙏 Stressreduksjon med meditasjon beskytter dendrittene mot nedbrytning.

Hva sier ekspertene om dendrittenes rolle i nevrobiologi?

Professor Christine Holt ved University of Cambridge har uttalt: «Dendrittene er mer enn passive mottakere; de er aktive prosessorer som bidrar til å forme og forbedre synaptisk kommunikasjon. Hun påpeker at dendrittene deltar i beregning og kan til og med regulere hvordan hjernen lærer.

En annen ekspert, Dr. David Attwell, understreker at signaloverføring i hjernen er avhengig av kvaliteten og tilpassingen av dendrittene som nettopp synapser bygger på, og at dette er fundamentet for nevrologisk helse.

Bekjempelse av vanlige misoppfatninger om dendritter og signaloverføring i hjernen

Mange tenker at signaloverføring bare handler om elektriske impulser i aksjonspotensialer, men i hjernen skjer det like mye en kjemisk dans på dendrittene. Faktisk kontrollert synaptisk kommunikasjon en balanse mellom elektriske og kjemiske signaler, og dendrittene er stedet hvor denne balansen finjusteres.

En annen feilforestilling er at dendrittenes mengde er statisk. Forskning viser at neurogenese og synaptisk vekst gjør dendrittene svært plastiske, altså i konstant endring basert på erfaring og miljø.

Tabell: Oversikt over dendrittenes effekter på nervesystemet funksjon og relaterte prosesser

Ofte stilte spørsmål om dendritter og synaptisk kommunikasjon

Hvordan bidrar dendrittene til signaloverføring i hjernen?

Dendrittene mottar og integrerer kjemiske signaler fra andre nerveceller, og konverterer dem til elektriske impulser som avgjør om videre signaloverføring skjer. Dette er avgjørende for nøyaktig og effektiv hjernekommunikasjon.

Kan dendrittene endre seg med erfaring?

Ja! Gjennom nevroplasticitet kan dendrittene vokse nye forgreninger og danne nye synapser, noe som forbedrer hjernens evne til læring og hukommelse.

Hva skjer hvis dendrittene blir skadet?

Skade på dendrittene reduserer synaptisk kommunikasjon og kan føre til svekket hukommelse, tap av motoriske ferdigheter eller andre nervesystemet funksjon-problemer.

Hvordan kan man styrke dendrittene?

Regelmessig fysisk aktivitet, mentalt stimulerende aktiviteter, god søvn og sunt kosthold er nøkkelmetoder for å bevare og styrke dendrittenes funksjon.

Hvor mange synapser kan en dendritt ha?

En enkelt dendritt kan ha tusenvis av synapser, noe som gjør den til en viktig mottaker og prosessor for informasjon på tvers av hjernen.

Er dendrittene like viktige i alle typer nerveceller?

De er viktige i alle nerveceller, men deres form og synaptiske tetthet varierer betydelig avhengig av celletype og funksjon.

Hvordan påvirker dendrittene mentale sykdommer?

Mange mentale og nevrologiske sykdommer, som schizofreni og depresjon, er knyttet til forandringer i dendrittene som påvirker synaptisk kommunikasjon og signaloverføring i hjernen.

Hvordan styrker dendritter informasjonsbehandling i hjernen?

Har du noen gang tenkt på hvordan hjernen din håndterer milliarder av biter informasjon på et øyeblikk? Svaret ligger i dendrittene, de små forgrenede «grener» på nerveceller som er avgjørende for hjernens evne til informasjonsbehandling i hjernen. Disse strukturene fungerer som mottakere og filtre av signaler, og de bestemmer hvor raskt og presist signalene videreføres.

Tenk på dendrittene som internett-rutere 📡: jo flere og bedre du har av dem, desto raskere og mer presis blir dataflyten. Gjennom sin tilpasningsevne kan dendrittene styrke og effektivisere nervesystemet funksjon, noe som er nøkkelen til læring og hukommelse.

Hva skjer i nevrobiologi når dendrittene styrkes?

Forskning viser at dendrittene kan endre sin form og antall synaptiske forgreninger gjennom prosessen nevroplasticitet. Dette lar nerveceller bygge nye forbindelser og styrke eksisterende, noe som forbedrer synaptisk kommunikasjon. For eksempel har laboratoriestudier vist at rotter som gjennomgår læring i labyrinter øker antall dendritter i hippocampus med opptil 25 % 🌟.

En annen case: Studier på mennesker har vist at personer som lærer et nytt språk eller et musikkinstrument bygger flere og sterkere dendritter i relevante hjerneregioner. Dette understøtter bedre signaloverføring i hjernen og økt effektivitet i informasjonsbehandling i hjernen.

Hvor kan vi se praktiske eksempler fra hverdagen på dendrittenes betydning?

• 🎓 En student som forbereder seg til eksamen forbedrer sine dendritter gjennom intensiv læring, noe som øker kapasiteten til å behandle og lagre informasjon.
• 🎸 Når en nybegynner øver på gitar, øker dendrittene i motoriske områder, som hjelper hjernen til bedre koordinasjon og minne for fingerbevegelser.
• 🧩 Personer som trener hjernen med hjernespill kan forbedre nervesystemet funksjon ved å styrke dendrittene for bedre oppmerksomhet og problemløsning.
• 💡 Kreative aktiviteter som maling og skriving hjelper dendrittene med å koble seg i nye mønstre, som gjør det enklere å se flere sider av en problemstilling.
• 🏃‍♂️ Regelmessig fysisk aktivitet øker blodtilførselen, noe som gir næring til dendrittene og bidrar til bedre signaloverføring i hjernen.
• 📖 Lesing og ny kunnskap stimulerer dendrittene til å bygge ut sitt nettverk, som støtter raskere og mer nøyaktig synaptisk kommunikasjon.
• 💤 En god natts søvn hjelper hjernen med å"rydde opp" og konsolidere dendrittenes arbeid, noe som fremmer bedre læring og hukommelse.

Hvorfor er disse endringene viktige for nervesystemet funksjon?

Dendrittenes plastisitet er fundamentet for hjernens læringsevne. Når vi opplever noe nytt, blir dendrittene stimulert til å bygge nye synapselignende forbindelser, noe som forbedrer signaloverføringens presisjon og hastighet.

Uten denne tilpasningsevnen ville hjernen vært statisk. En studie fra University of California viste at synaptisk tetthet relatert til dendritter kan øke med opptil 30 % i motoriske områder etter intensiv trening, noe som direkte påvirker nervesystemet funksjon positivt. Dette er en #proff# egenskap for å løse problemer og lære nye ferdigheter raskere.

Hvordan kan du selv styrke dendrittene for bedre informasjonsbehandling i hjernen?

1. 🧠 Utfordre hjernen med nye oppgaver og læring for å stimulere dendrittenes vekst.
2. 🏃‍♀️ Tren regelmessig for å øke blodstrømmen til hjernen og støtte helse i nerveceller.
3. 🍽️ Spis sunt med fokus på omega-3, vitaminer og antioksidanter som beskytter dendrittene.
4. 😴 Sørg for god søvn slik at dendrittene kan regenerere effektivt.
5. 🎵 Ta del i kreative aktiviteter som musikk eller kunst, som øker dendrittenes fleksibilitet.
6. 🧘‍♂️ Reduser stress med meditasjon og avslapning, siden stress kan skade dendrittene.
7. 📚 Engasjer deg i sosial interaksjon, som stimulerer hjerneområder og styrker synaptisk kommunikasjon.

Fordeler og #proff# kontra ulemper og #cons# ved å fokusere på dendrittenes helse

Studier og eksempler som viser dendrittenes kraft

En banebrytende studie fra Karolinska Institutet dokumenterte at elever som lærte komplekse ferdigheter, som dans, hadde økt dendritt-forgrening i motoriske områder med hele 27 % etter seks måneders trening. Dette demonstrerer tydelig hvordan praksis fører til synaptiske og dendrittale endringer som forbedrer ytelse.

Videre har forskning på eldre voksne vist at mental trening reduserer nedbrytningen av dendrittene og hjelper til med å opprettholde nervesystemet funksjon selv etter fylte 70 år.

Risikoer og hvordan unngå dem

Det finnes flere risikoer ved manglende fokus på dendrittenes helse, inkludert:

• ⚠️ Økt risiko for nevrologiske sykdommer som Alzheimers
• ⚠️ Kognitiv svikt og dårligere hukommelse
• ⚠️ Nedsatt læringsevne og langsommere reaksjoner
• ⚠️ Økt sårbarhet for stressrelaterte lidelser

For å unngå disse, bør man:

1. 🏃‍♂️ Holde seg fysisk aktiv
2. 🧠 Trene hjernen med tankeutfordringer
3. 🍎 Spise næringsrik mat
4. 💤 Prioritere søvn
5. 🧘‍♀️ Lære stressmestringsteknikker
6. 🤝 Delta i sosial kontakt
7. 🚫 Unngå skadelig rus eller miljøgifter

Ofte stilte spørsmål om hvordan dendritter styrker informasjonshåndtering i hjernen

Hvordan påvirker dendrittene læring?

Dendrittene endrer sin struktur under læring, noe som øker antallet og styrken på synapsene og dermed forbedrer synaptisk kommunikasjon og informasjonsbehandling i hjernen.

Kan vi trene opp dendrittene?

Ja, mental stimulering og fysisk aktivitet øker dendrittene sin plastisitet og evne til å sende signaler effektivt.

Hva er tegn på svak dendritt-funksjon?

Redusert konsentrasjon, svak hukommelse og langsommere tankegang kan tyde på svekket dendritt-aktivitet.

Hvor lang tid tar det å styrke dendrittene?

Studier viser at betydelige endringer kan observeres allerede etter noen uker med jevn stimulering, men langsiktig trening gir best resultater.

Er det noen matvarer som styrker dendrittene?

Ja, spesielt mat rik på omega-3, flavonoider og antioksidanter, som fet fisk, blåbær og mørk sjokolade, er gunstig for dendrittene.

Kan stress skade dendrittene?

Ja, langvarig stress fører til nedbrytning av dendrittene og svekket nervesystemet funksjon, men dette kan i stor grad reverseres ved stressmestring.

Hvordan hjelper fysisk aktivitet dendrittene?

Økt blodtilførsel og frigjøring av nevrotrofiske faktorer under trening støtter dendrittene sin vekst og funksjon.